SayIt
Supersøt
Ble Medlem: 19 Aug 2003 Innlegg: 75
|
The Jacket : Klaustrofobisk
Artikkelen er skrevet av Marielle Løvbakken
The Jacket
Det er sjelden en film tar pusten fra meg på samme måte som det denne gjorde. Kald, klaustrofobisk og varm på en og samme tid, en film av ypperste klasse.
\"I was 27 years old the first time I died\"
Jack Starks (Adrien Brody) skulle egentlig vært død. Han kjempet i Gulfkrigen, fikk en kule i hodet og endte opp med hukommelsestap. På vei hjem blir han anklaget for drapet på en politimann og ender på et psykiatrisk sykehus fordi han var \"sinnssyk i gjerningsøyeblikket\". Her blir han proppet full av medisiner og utsatt for behandling som består av å bli plassert i en likskuff i sykehusets kjeller. Og det er her det begynner. Jack reiser frem i tid, treffer Jackie (Keira Knightley) og får vite om sin egen skjebne. Spørsmålet er bare: kan man egentlig forandre noe som er skjebnebestemt?
Jeg hadde store forhåpninger til denne filmen og jeg kan trygt si de ble innfridd. Adrien Brody er strålende i rollen som misforstått pasient og han passer til den kalde stemningen som preger filmen. Keira Knightley overrasket stort, kanskje mest fordi jeg har kun har sett henne i \"Pirates of the Carribean\" og \"King Arthur\", der hun spiller feminine rollefigurer som kanskje litt for lett får det de ønsker seg. Det er ikke tilfellet her; hun har kastet det ultrafeminine og kler å spille en rollefigur med en litt \"gi-faen\"-holdning.
Måten \"The Jacket\" er filmet på er noe utenom det vanlige. Krigsscenene er kornete og veksler mellom sort-hvitt og farger, sykehusscenene er veldig kalde (både stemnings- og fargemessig) og fremtidscenene er preget av en veldig varm stemning. I sykehusscenene spesielt lever man seg inn i hvordan rollefigurene har det og man kan nærmest føle det de føler. Filmingen er intens og til tider klaustrofobisk; akkurat som Jack så ønsker man å komme seg ut av likskuffen. Det føles mørkt og håpløst. Selv om handlingen hopper mye mellom nåtid og fremtid, er det ikke vanskelig å forstå hva som foregår, nettopp fordi stemningene er såpass tydelig markert gjennom hele filmen.
Eneste negative jeg kan tenke meg er kanskje en liten logisk brist eller to, men har man evnen til å leve seg virkelig inn i en film skulle ikke det være noe problem i det hele tatt. Filmen er veldig velspilt og gjennomført, og det er ikke et kjedelig øyeblikk. Den har en veldig evne til å opprettholde interessen hos publikum og benytter seg ikke av billige triks eller klisjeer for å få tiden til å gå. Absolutt en \"must see\".
\"When you\'re dead, the one thing you want is to come back\"
|