 |
|
Av |
|
Innlegg |
|
|
|
|
|
|
Eithor
SteinHakkeToillat
Ble Medlem: 10 Mar 2003
Innlegg: 309
Bosted: I havgapet vestenfor Trondheim
|
 Formildende omstendigheter.
I etterkant av holmlia-drapet ble det i media gravd litt opp i bakgrunnen for at Ole Nicolai Kvisler ble nynazist. Blant annet var det en hel del vedrørende dårlige familiære forhold, og den, for nynazister, statistisk sedvanlige mangelen på farsfigur under oppveksten. Jeg har inntrykk at det ofte er slik; når man, især i kriminalsaker, graver bakover i tid for å finne årsakene til at det gikk som det gikk, så henger man seg som regel opp i saker som er lett å plassere i sammenheng med det inntrufne. Har en person hatt en forjævlig oppvekst, kan det fungere som formildende omstendigheter; mens en person som ikke kan skilte med noen 'god grunn' til å handle som vedkommmende gjorde, vil stille svakere i en slik situasjon. Da tenker jeg m.h.t. straff. (Jeg er ikke helt sikker på hvor mye slikt vektlegges når straffen ilegges; er det noen som vet noe her?) Saken her er den; er det, til syvende og sist, rettferdig at noe slikt skal ha noen innvirkning å straffen?
Slik jeg ser det, gjør man -aldri- noe uten en grunn. Uansett hvor tilsynelatende tilfeldig noe man gjør virker, så mener jeg bestemt at det er en fullstendig logisk grunn til at man gjorde det, og ikke noe annet. Det vanligste ekesempelet i denne sammenheng er ved å f.eks løfte en arm. Høyre eller venstre. Det virker selvsagt som om det er tilfeldig hvilken du velger, men sett at du holder på å scrolle nedover med musen mens du leser dette, så løfter du nok venstrearmen. (gitt at du ikke har musen på venstre side, f.eks om du er keivhendt (såvidt jeg vet har alle mine keivhendte venner musen på høyre side, men ettersom jeg egentlig ikke har tenkt over det før, skal jeg ikke si det med sikkerhet)). Om du sitter og drikker på en kopp kakao med venstrehånden mens du leser dette, vil du nok heller bruke høyrearmen. Selv om du har begge armene frie, vil jeg påstå at det ikke er tilfeldig hvilken du velger. Det er alltid gitt av andre forhold; det er alltid flere andre, gjerne ukjente, årsaker som styrer. Du har allerde løftet armen, kanhende. Spørsmålet er om noen av grunnene til å løfte den er bedre enn andre? Er kakaokoppen en bedre grunn til å løfte høyrearmen enn at du kanhende, uten å tenke over det, støttet den på skrivepulten? Eller for den saks skyld en eller annen obskur grunn som jeg ikke aner hva kan være?
Så, for å komme tilbake til det opprinnelige temaet: er det rettferdig å bruke åpenbare, 'gode' grunner som unnskyldning for å gjøre noe galt, mens dem som tilsynelatende ikke har slike grunner straffes hardere fordi deres handling virket mere uforståelig?
Ett faktum er jo gitt; handlingen er allerde begått og kan ikke reverseres uansett.
|
 Skrevet: Søn 06 Okt 2002, 15:43 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
st|stakan
Gjest
![]()
|
Re: Formildende omstendigheter.
dårlig oppvekst eller god oppvekst hakke no å si
feks. viss en slår en person i hodet da er det den personens feil (altså den som slo i de fleste tillfeller) ikke oppvektst vilkårene så derfor mener jeg at det ikke bør værre noen forskells behandlig
|
Skrevet: Man 07 Okt 2002, 19:28 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Eithor
SteinHakkeToillat
Ble Medlem: 10 Mar 2003
Innlegg: 309
Bosted: I havgapet vestenfor Trondheim
|
Re: Formildende omstendigheter.
Det er to måter å ikke ta hensyn til det.
-Den ene er den jeg nevnte over: at det uansett er en grunn og at det på sett og vis blir urettferdig å bare ta hensyn til de 'åpenbare' medvirkende årsakene.
-Den andre er å simpelthen fornekte at det har relevans; at handlingen ikke kan sees i sammenheng med tidligere hendelser.
Den siste instillingen provoserer meg mye, den første har jeg ikke tenkt ferdig på ennå, til tross for at det kanhende virker motsatt på det jeg skrev først.
Statistisk sett har oppvekst mye å si, faktorer som foreldre, venner, miljø osv. Problemet er at det er umulig å vurdere -hvor- viktig det er, og at det er umulig å beregne disse 'ukjente' årsakene jeg nevnte i det forrige innlegget.
Spørsmålet kan egentlig formuleres slik: Har vi fri vilje?
Når vi tar en avgjørelse: blir denne utelukkende bestemt utifra ting som vi tidligere har opplevd, sanset, tenkt, osv. Kan vi velge, til syvende og sist, eller må ting gå slik som det går, uansett hvor tilsynelatende fritt vi tror og oppfatter valget vårt som? Og - om vi ikke har fri vilje, men bare handler slik vi -må- handle, ettersom alt vi har opplevd (...osv...) ikke lar oss handle anderledes, kan vi da straffes for dette i det hele tatt, uten at det blir urettferdig?
Om noen mener ressonementet mitt er helt feil; fortell meg hvor den logiske bristen ligger?
|
Skrevet: Man 07 Okt 2002, 19:48 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
st|stakan
Gjest
![]()
|
Re: faen.
jeg tenker for lite og åpner kjeften timen før jeg burde
|
Skrevet: Man 07 Okt 2002, 20:14 |
|
|
|
|
|
|
|
Vis Innlegg fra: Sorter etter:
|
|
|
|
|
Du kan ikke starte nye temaer i dette forumet
Du kan ikke svare på temaer i dette forumet
Du kan ikke endre dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke delta i avstemninger i dette forumet
|
|
DSGF.no 
Hjelp 
Søk 
Medlemsliste 
Grupper
Bli Medlem
Innstillinger 
Sjekk private meldinger 
Logg Inn